Strengere regler for midlertidig ansatte

Nye regler gir flere rettigheter til innleid arbeidskraft, skriver vår arbeidsrettadvokat Eyvind Mossige.

Stortinget har vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven som begrenser muligheten for å  leie inn arbeidskraft fra bemanningsbyråer, såfremt det ikke er reelle vikariater eller prosjekter. De gjør det også til hovedregel at arbeidstakere skal ansettes på heltid. 

Formålet med endringen er å bidra til flere faste og direkte ansettelser. Dette er også hovedregelen i norsk arbeidsliv. Lovendring om heltidsnorm gjelder allerede fra 1. januar 2023. Lovendringen om innleie gjelder fra 01.04.2023, med overgangsregler slik at for kontrakter som er pågående når loven trer i kraft, gjelder loven fra 01.07.2023.
Torstrups arbeidsrettadvokat Eyvind Mossige går gjennom de nye endringene og hva de har å si.

Innleie fra bemanningsforetak

Arbeidsmiljølovens § 14-12 første ledd får følgende ordlyd:

    (1)    Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 andre ledd bokstav b til e. 

Dette betyr at det ikke lenger er adgang til å ansette folk gjennom bemanningsbyrå til arbeid av midlertidig karakter. Det er tillatt å bruke innleie i reelle vikariat, i praksisarbeid og i arbeidsmarkedstiltak. I tillegg til en del stillinger knyttet til idrett.
Variasjoner i ordretilgang eller generell usikkerhet knyttet til behov for arbeidskraft, er ikke nok til å kalle arbeidet midlertidig. Det at arbeidet er organisert i prosjekt eller som et enkeltstående oppdrag, er heller ikke nok til å begrunne midlertidig ansettelse. Reglene endres for å hindre omgåelse og sikre at arbeidstakere ansettes i den virksomhet som det utføres arbeid for. 
Konsekvensen av denne endringen vil etter departementets vurdering være at flere virksomheter vil bli nødt til å øke grunnbemanningen med flere faste ansettelser. Lovens øvrige mekanismer vil gi virksomhetene tilstrekkelig fleksibilitet til å løse reelle midlertidige behov for økt bemanning. De viser til at det fortsatt vil være mulig å leie inn arbeidstakere i vikartilfellene, og å inngå tidsbegrenset avtale om innleie med de tillitsvalgte. 

Rett til fast ansettelse

Det opprinnelige forslaget gikk ut på at innleide arbeidstakere skulle ha rett til fast ansettelse etter 2 år. Men for at ikke ansatte fra vikarbyrå skulle «fortrenge» direkte midlertidig ansatte, ble bestemmelsen harmonisert med aml. § 14-9 (7) og gitt rett til fast ansettelse hos innleier etter 3 år.
§ 14-12 fjerde ledd får følgende ordlyd:

(4) Arbeidstaker som har vært sammenhengende innleid etter denne paragraf i mer enn tre år, har rett til fast ansettelse hos innleier slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Ved beregningen skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær.

Hva som regnes som fravær, fastsettes skjønnsmessige. Fravær på 14 dager regnes ikke som fravær i denne sammenheng. 
Den innleide blir ikke automatisk ansatt hos innleier, men har en rett til å bli ansatt. Den innleide kan imidlertid fortsatt velge å være ansatt i bemanningsbyrået etter tre år.
Det å bytte ut en innleid arbeidstaker med en annen for å utføre samme type arbeid i den hensikt å frata arbeidstakeren rettigheter etter loven, vil kunne være en ulovlig omgåelse. Dette reguleres ikke av loven.  Spørsmålet om det foreligger omgåelse må vurderes konkret av domstolene

Hva er innleie, hva er entreprise?

Departementet foreslår at det ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie «særlig skal legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet». Videre foreslår departementet at andre relevante momenter i helhetsvurderingen blant annet skal være om det i «hovedsak skal leveres arbeidskraft», «om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet», «om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver» og «om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet». 

§ 14-12 nytt femte ledd har fått følgende ordlyd: 

(5) Ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie, skal det særlig legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Andre relevante forhold er blant annet om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.

Bestemmelsen er ment som en innstramning, men det gjenstår å se hvor domstolene legger listen. Det vises  bl.a. til Rt-2013-998 når det gjelder dagens rettstilstand.

Unntak fra forbud mot innleie

Det er laget en egen forskrift der det er fastsatt to unntak fra forbudet mot innleie: det ene er innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester. Det andre er innleie av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt. 
En annen forskrift innfører forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Forskriften trer i kraft 1. april 2023.

Heltid er normen

Regjeringen har også innført det som kalles Heltidsnorm, fra 01.01.2023. Heltidsnorm vil si at det er en hovedregel om at arbeidstakere skal ansettes på heltid. Arbeidsgiver må kunne dokumentere behovet for hver enkelt deltidsansettelse. Denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tillitsvalgte og spørsmålet om deltidsansettelser skal drøftes med de tillitsvalgte en gang pr. år. 
Bestemmelsen lyder slik:

§ 14-1 b. Ansettelse på heltid og deltid
(1) Arbeidstaker skal som hovedregel ansettes på heltid.
(2) Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i deltidsstilling, skal arbeidsgiver skriftlig dokumentere behovet for deltidsansettelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tillitsvalgte, og spørsmålet om deltidsansettelse skal drøftes med de tillitsvalgte.

Deltidsansatte skal også ha fortrinnsrett til ekstravakter og lignende. Virksomhetene må også sørge for å ha rutiner for dokumentasjon og drøftelser i forbindelse med deltidsansettelser, samt ta hensyn til reglene om fortrinnsrett ved ekstravakter og innleie.